Ny i rødvinens fascinerende verden, og henger etter med å lære meg terminologi og smaksbeskrivelser. Mine vurderinger får derfor bli mine personlige og på mitt vinspråk. Håper det blir underholdende.
Dette var en av de mest balanserte vinene jeg har smakt på lenge, passe garve, passe søt, frisk og fruktig uten at jeg klarer definere hvilken type. Veldig fredags kveld-vin.
Faller ikke i staver over denne, litt for skarp i nesen og på tungen, kommer seg hvis den får stå litt, og smaken av plumme kommer fram med litt tålmodighet.
Syrlig og søt i en fin balanse. Dette er nok ikke en vin folk står i kø på polet for å få tak i, men for meg sier det nok at jeg har kjøpt den tre helger på rad.
Skarp i kantene, men ikke bitter. Fant ikke karakteren før etter at jeg lot den stå og dekantere noe, men etter det vokse en snodig blanding av syrlig og varm smak, og jeg får lyst på å gjenta møtet - av mer enn politiske grunner.
Noen vil si den er karakterløs, andre vil si at den gir lite motstand. For min del var den så balansert og fin mellom søt, sur og bitter at jeg kunne drukket den til hva som helst. Fruktig, frisk og lett. Nam!
Min første burgund, pinot noir sådan, og dette var ikke min greie. Smaken er som vi vet personlig, for meg ble det bittert, lite fylde, spiss smak, og en vin som må drikkes med mat. Til kosévin var ikke dette greit. Den nærmeste smaken jeg kan komme på er en Schweppes russchian, uten kullsyre men med alkohol.
DU verden, jeg tror jeg har funnet meg enda en favoritt. Balansert, god ettersmak, mild, søt, akkurat passe til å sitte og kose seg med når gullrekka er ferdig på en fredag og de tyngre programmene skal fordøyes på TV.
Dette var en grei vin fra det litt underkommuniserte området Abruzzo. Søt og syrlig, lite motstand er den perfekt på en fredagskveld, og som alle Avruzzoviner har den mer sukker pr liter enn de fleste. Enda en jeg alltid vil ha en av liggende klar i min stadig ekspanderende vinkjeller.
Denne var faktisk veldig veldig god, og bedre for hvert glass - er det et dårlig tegn? Balansert, frisk, varm. Men hvorfor disse norskmerkede vinene produsert av italienere. Liker ikke utviklingen og ser ikke poenget. Bidrar til å ødelegge vingleden.
Vinens ostepop. Aromaen kan lure, man ettersmaken er glimrende. Vanskelig å definere smak, men mørk, robust og slik en fjellvin fra Appeninene kan smake. Ikke tilgjengelig på Polet, men jeg tar en med meg hjem!
P.S. Veldig lite ettersmak annet enn den som skal være der.
Skog, ved, bregner, kraftig, river i ettersmaken, veldig spennende. Min første Chianti, på en marina i Ostia. En vin som setter seg fast gjennom kvelden, best for de som vil eksperimentere, og det vil jeg. De har denne på Mortensrud og Strømmen.
Nå begynner jeg å bli farlig positiv her, men for drøye hundrelappen er dette et røverkjøp. Smaker bregner og gran, men på en god måte. En liten ettersmak, men ikke bitter. En vin jeg kunne drikke spå hytta etter en tur i skogen.
Kanskje lar jeg meg påvirke av vinksperten i VG (eller var det Aftenposten?) som ga den terningkast 6, men denne ruller godt på tinga, har ingen rare bismaker, er varm, rund og fyldig, og verken for søt eller for bitter. Min tunge smaker milde urter. På toppen av topp tre-listen min.
Kjenner jeg skikkelige vinkjennere så vil de nok si at denne er tam og pregløs, men for meg er den helt perfekt. Verken for sur, søt, bitter eller glatt, ingen rare ettersmaker og ingen bismaker. Bare fast på tungen, god fruktig ettersmak og lett over tid. Nærmer seg en ny favoritt!
Tydelig smak av plommer, søt og tørr, hvis det er mulig. Bitterhet i ettersmaken som forsvinner ved dekantering, anbefaler at denne står litt før den nytes. For meg som etterstreber sukkerinnhold på <3gl, blir den litt søtere enn jeg foretrekker, men en meget god og litt søt vin.
Denne var interessant og smått unik. Kan forstå at Tinta Barossa brukes til portugisisk portvin, distinkt i smaken, en litt spiss smak av sjokolade og plommer, søt, og uvanlig fyldig, som å drikke tynn saus. Kan tenke meg at dette enten liker du, eller så liker du det ikke. Jeg liker det.
Min første newzealandske rødvin og Pinot Noir til ære for arrangørene av VM i fotball.
Lett, bringebær, balansert og ikke for krevende taniner, kan bli litt kjedelig med mer enn et glass.