Duft:
Duften møter meg allerede noen centimeter fra glasset frisk og fruktig. Her er det bringebær, solbær/blåbær og bjørnebær som dominerer «kan sikker bare skrive skogsbær 😅»
Litt dypere i glasset dukker det opp et snev av kirsebær og et subtilt hint av salmiakk, som gir vinen et lite løft og en interessant nerve.
Smak:
Jeg liker å leke litt med temperaturer, og denne viser det har noe å si. Kald er vinen lett, frisk og bringer frem bringebær og kirsebær i front. Etter litt luft og et par grader opp, åpner den seg og får mer dybde, blåbær, jordbunn, et streif av vaniljestang, og en mer avrundet struktur. Syren er god, tanninene middels, og ettersmaken sitter overraskende lenge til å være en så lettdrikkelig/jucie vin.
Helhetsinntrykk:
En spennende introduksjon til Gamay.
Vil være knall til charcuterie, grillet kylling med urter, pizza med spekeskinke, pastaretter med tomat og parmesan.